Jackie Leven

Den skotske låtskriveren Jackie Leven (1950–2011) har fulgt meg siden jeg så ham på scenen i Drammen tidlig på 2000-tallet. Siden henter tekstene hans tilbake fra Internet Archive og fører videre arbeidet til dem som en gang bygget jackieleven.com.

Bakgrunnen

Helt siden den konserten har Jackie hørt til i livet mitt. Ikke hele tiden og ikke alltid like nær, iblant borte en stund, men han kommer tilbake og er der når jeg trenger ham. Hvorfor det er slik, er vanskelig å forklare, og jeg har ikke lyst til å forsøke. I vår kom han tilbake med en slik styrke at jeg ville vite mer om ham som menneske.

Da jeg lette, oppdaget jeg hvor mye han holder på å gå i glemmeboken. Nettstedet som viste så mye av ham, er ikke lenger tilgjengelig. I sosiale medier skjer det lite, i pressen nesten ingenting. På strømmetjenestene blir han sjelden spilt, og den ene sangen som får flere avspillinger, tror jeg skyldes tittelen mer enn musikken.

Slik ble denne siden til. Av mine egne prosjekter er det dette som betyr mest for meg.

Historien til jackieleven.com

Adressen har sin egen historie. Jan Saghaug startet en fanside med dette navnet i 1996, og fra 2002 skrev Jackie månedsspalten sin der, The Deep Pool. I 2008 flyttet nettstedet hans til jackieleven.co.uk; .com-adressen ble parkert senere samme år og deretter brukt til annet innhold.

I mange år var denne adressen altså et samlingspunkt for alt som hadde med ham å gjøre. Med den nye siden vil jeg føre videre noe av arbeidet til dem som laget fansiden og utviklet nettstedene sammen med ham.

Jackies tekster

De gamle sidene har vært nede i årevis, men mye av innholdet ligger i Internet Archive. Under «The Deep Pool» står spaltene og bloggpostene hans fra 2002 fram til dødsannonsen i november 2011, på engelsk slik de ble skrevet og med lenker til de bevarte arkivkopiene.

Tidsreisen setter utdrag fra disse tekstene ved siden av hendelser i livet hans. Sitatene står på engelsk i begge språkversjonene. Der biografiske framstillinger spriker, eller der et årstall bare er omtrentlig, sier stasjonen fra om det.

Pastisjen

Under «Biography» ligger en bok i femten kapitler, fortalt i jeg-form. Den er ikke av Jackie. Vi har skrevet den etter hans måte å fortelle på, og den forbinder minner fra spaltene og bloggpostene hans med oppdiktede scener og samtaler. Merknadene sist i hvert kapittel forteller hva vi har bygget på og hva vi har diktet.

Merkingen er viktig for meg. Jackie likte å pynte på historiene sine, og de belagte minnene hans høres ofte ut som oppspinn allerede. Sto umerket jeg-prosa ved siden av dem, ville det snart bli umulig å skille ut hva som kommer fra ham. Derfor står «Pastiche» i sidetittelen og merknaden over hvert kapittel, belagte sitater er markert som sitater, og kapittelsidene holdes utenfor søkemotorene.

Å treffe stemmen hans

Mesteparten av arbeidet gikk ikke med til å skrive, men til å treffe tonen hans. Målestokken fantes i huset: hans egne tekster, flere titusen ord. De første kapitlene stemte saklig og lød likevel som maskin. Først sammenligningen med prosaen hans viste hva det kom av. Det var ikke ordene, men takten. Setningene til Jackie slynger seg gjennom kommaer og tankestreker og kommer ofte ingen steder, mens utkastene delte det samme stoffet opp i avsluttede enheter med ren landing.

Den første rettelsen gikk galt. Måleresultatet ble gjort om til et mål, setningene ble lengre og lengre, og teksten var knapt lesbar. Særtrekket hans er ikke lengden, men vekslingen: en setning på tolv ord ved siden av en som går over en halv side. I tillegg leses en selvbiografi annerledes enn en månedsspalte. Det som bærer som særtrekk der, tretter over hundre sider.

Til gjennomgangen av alle kapitlene melder et lite verktøy fra om setningsformer som er sjeldne hos ham. Det avgjør ingenting. Av stedene det til slutt meldte, er ingen endret: det var Jackies egne ord, direkte tale fra andre, nakne kjensgjerninger og vitser i hans eget register. En regel brukt automatisk ville ha jevnet dem ut og etterlatt en tekst uten forfatter.

Verket og andre stemmer

Diskografien følger utgivelsene hans fra 1973 til 2024, fra John St. Field via Doll by Doll til soloårene og sideprosjektene, med sporlister, belagte medvirkende og lenker til lytting. Den som ikke kjenner ham, finner en kort innføring under «Listen», med stykker fra ulike år og besetninger.

Under «Voices» står det andre har skrevet og sagt om ham, fra 1978 til i dag: intervjuer, anmeldelser, portretter, konsertomtaler, nekrologer og sendinger, hver med et kort sammendrag og en opplysning om hvorvidt kilden fremdeles lar seg lese.

Bidra

Den som vil dele minner om Jackie eller være med på arbeidet, kan ta kontakt. Jeg tar også gjerne imot beskjed om feil og om tekster som ennå mangler i samlingen.

Søk i arkivet

Søket kombinerer ordsøk og semantisk søk. Det kan finne navn, titler og konkrete formuleringer, men også stoff om et tema uten at man kjenner ordlyden. Begge metodene leverer kandidater til en felles treffliste, som en modell deretter sorterer etter relevans for søket.

Treffene viser til lesbare tekstutdrag og oppgir hvor de kommer fra. Jackies egne tekster, andres beretninger og redaksjonelle kommentarer kan fortsatt skilles fra hverandre. Søket finner fram eksisterende materiale framfor å formulere et nytt svar ut fra det.

Fra PHP til Go

Den første versjonen var skrevet i PHP. Da jeg ville utvide det voksende arkivet med semantisk søk, flyttet jeg applikasjonen til Go på én dag sammen med kodeagenter. Innhold, utseende og offentlige nettadresser ble bevart. Tekstene og katalogene var allerede adskilt fra programlogikken, og det eksisterende nettstedet ga et grunnlag for å sammenligne funksjon og visning.

Go-applikasjonen laster JSON-katalogene ved oppstart og bygger sidene fra HTML-maler og Markdown-tekster. Den bruker Gos standardbibliotek, mens nettleseren fortsatt kjører vanlig JavaScript. Søket er en egen tjeneste med en PostgreSQL-indeks for ordsøk og tekstvektorer. Vektorene og den påfølgende relevansvurderingen beregnes gjennom DeepInfra.

Søkeindeksen bygges separat fra nettstedet og gjøres tilgjengelig som en versjonert utgave. Dermed holdes det redaksjonelle innholdet adskilt fra søkedataene som er avledet fra det. nginx sender forespørsler videre til Go-applikasjonen; søkegrensesnittet og databasen er ikke direkte tilgjengelige utenfra.