optimistic.day

En kalender med én tanke for hver dag, en kort følgetekst ved siden av og en plansje av Anna Atkins. Samlingen begynte hos stoikerne. Det motsatte av en strøm av innhold.

Én tanke for hver dag

Jeg ville ha et sted der det kommer én ting om dagen, og ellers skjer det ingenting. Ingen varsler, ingen flere innlegg lenger nede, ingenting som presser deg til å lese videre. Har du lest dagens tanke, er du ferdig.

Samlingen begynte med stoiske tanker, fordi den holdningen har fulgt meg lenge. Nå står Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius side om side med forfattere, naturforskere og filosofer fra andre retninger. Det som interesserer meg, er forsøkene deres på å forstå seg selv: hvordan de legger merke til sine egne vaner, kommer i tvil om en overbevisning eller skifter mening.

Neste år kommer de samme tankene igjen, og kanskje blir du hengende ved en annen. Derfor ble de 366 tankene fordelt tilfeldig utover dagene én gang, og siden har rekkefølgen ligget fast. Kommende dager er stengt; den som prøver å bla fremover, havner på dagens tanke.

Hvorfor det står en tekst ved siden av hvert sitat

Et sitat alene blir sjelden lenge hos meg. Jeg ville sette noe ved siden av det som lar meg spinne tanken videre: en anekdote, en historie, en iakttakelse, noen ganger et spørsmål.

Slik ble følgetekstene til. De trekker inn mennesker og hendelser jeg ikke ville ha kommet på ved en setning. Det noen har gjort eller opplevd, kan gi en tanke en retning du ikke finner ved å lese alene. Noen ganger gjør en historie setningen vanskeligere i stedet. Da opptar den meg på en annen måte.

Sitatene er merket som frie gjengivelser av tekster i det fri, hvert med stedsangivelse. Det er viktig for meg at det går klart frem hva som kommer fra kilden, og hva jeg har lagt til.

Anna Atkins

Anna Atkins oppdaget jeg gjennom en av disse følgetekstene. Navnet hennes sto i den, jeg så på bildene hennes, og ut av det kom ideen om å vise plansjene hennes på siden.

Også de står ved siden av tanken for meg. En alge i fjæra er så kjent at vi knapt ser på den. På plansjene hennes ser jeg plutselig de fine forgreningene og hvor forskjellige de enkelte algene er. Noe kjent viser en annen side når man ser nøye på det.

Jeg er fascinert av hvordan disse bildene ble til. Atkins forente botanikkunnskapen sin og erfaringen som tegner med en fotografisk metode som nettopp var oppfunnet. Plantene selv etterlot de lyse formene sine på det blå papiret. Resultatet ble den første fotografisk illustrerte boken, med første levering i 1843; hver eneste plansje i hvert eksemplar måtte eksponeres for seg.

Plansjene på siden er faksimiler fra Digital Collections ved New York Public Library. Man ser kantene, påskriftene og forskjellene mellom arkene. Jeg viser dem slik fordi disse sporene hører med til bildene.

Kanskje er det her optimismen jeg forbinder med siden, ligger: at det fortsatt er noe å oppdage i en kjent tanke, eller i en alge i fjæra.

Arkivet

Ved siden av det daglige ritualet ville jeg at samlingen skulle kunne leses som helhet. I arkivet kan den blas gjennom som en bok, søkes i etter stikkord og åpnes gjennom stemninger: du velger hvordan du føler deg akkurat nå, og får tankene som hører til.

Det er det ene bevisste unntaket fra ritualet. Dagen forblir dagen, men den som leter etter noe, skal finne det.

KI hjelper meg å skrive

Jeg har ofte en forestilling om hva som interesserer meg ved en tanke, men finner vanskelig ordene for det. Med KI kan jeg lete etter historier, prøve ut formuleringer og arbeide med en tekst til jeg kjenner igjen i den det jeg ville si.

Jeg leser utkastene, velger og endrer. Noen ganger er det en formulering som ikke passer, som viser meg hva jeg egentlig mener. Også slik spinnes tanken videre. På selve siden arbeider ingen KI: det som står der, er ferdig skrevet og ligger i databasen.

Teknikken

Siden klarer seg uten rammeverk, uten avhengigheter og uten byggesteg. Det er en sikkerhetsbeslutning: det som ikke er der, trenger jeg ikke vedlikeholde, og det kan ikke dra noe med seg inn. Konfigurasjonen ligger utenfor den offentlige katalogen, en streng Content Security Policy forbyr innebygd JavaScript og CSS, og skriftene ligger på min egen server i stedet for hos en tjeneste.

De samme filene kjører under to adresser, hver med sin egen konfigurasjon. Utrullingen overfører bare uttrykkelig oppførte driftsfiler.